Adopsjon i Islam
ADOPSJON I ISLAM
Adoptere noen andre barn, ta vare dem, forsørge dem, gi dem utdanning, være god mot dem og vise barmhjertighet er en av de store gode handlingene man kan gjøre i Islam.
Hvis barnet er foreldreløs så er det mer ajr og belønning for denne gode gjerningen.
I en Hadith i bukhari, sa Allahs sendebud (Sallallaho Alaihi Wasallam):
«Jeg og vergen til den foreldreløse vil være i jannah (paradiset) som dette» og profeten (Sallallaho Alaihi Wasallam) holdt sammen pekefingeren med langfingeren. (Bukhari)
Det betyr at den som forsørger et foreldreløs barn, vil være svært nær profeten (Sallallaho Alaihi Wasallam) i Paradiset.
Selv om dette er en stor god gjerning så er det viktig å være oppmerksom på at ifølge Islam, kommer ikke barnet i slektskap med adoptivforeldrene.
Barnet blir ikke deres sønn eller datter ved adopsjon og vil likevel tilhøre deres biologiske foreldre.
Adopsjon har ingen effekt i islamsk jurisdiksjon. Dette er et grunnleggende prinsipp.
Dvs at et adopterte barn vil ikke arve, vær mahram til adoptivforeldre eller deres barn m.m.
Folkene i uvitenhetstidene (Jahiliyya) pleide å behandle et adoptert barn som den virkelige i alle aspekter.
Koranen fordømte denne praksisen med følgende vers:
“og heller ikke har Han gjort deres adoptivsønner til deres (ekte)
sønner. Dette er kun deres egen munns ord. Allah sier sannheten, og Han rettleder til (den
rette) veien.
- Kall dem (adoptivsønnene) etter deres fedre (fedres navn). Dette er det mest rettferdige i
Allahs øyne. Men hvis dere ikke kjenner til fedrene deres, sa er de deres brødre i levemåten
(religionen) og vennene deres”.(Surah al-Ahzab, vers 4, 5)
Profet Mohammad sallallaho alaihi wasallam adopterte Zaid Ibn Haritha r.a. Han ble for en stund kalt Zaid Ibn Muhammad (Zaid sønn til Muhammad), til overnevnte vers kom og da ble han kalt etter sin biologisk far, nemlig Zaid sønn til Haritha (Zaid Ibn Haritha).
I lys av det som er nevnt, følgende bør tas i betraktning:
1- Juridisk adopsjon er ikke tillatt. Det betyr at man ikke kan endre fars navn til et adoptert barn og erstatte navnene med adoptivforeldre. Barnet skal alltid tilskrives biologiske foreldrene, slik at det blir kjent blant folk om deres biologiske foreldre.
2- Hvis adoptivmor ammer barnet, blir det deres fosterbarn. I dette tilfellet vil barnet ha samme regler som biologiske barna med hensyn til Nikah- og Hijab-reglene, dvs. barnet kan ikke gifte seg med fosterforeldrene, heller ikke noen av fosterforeldrene sine barn. Men med hensyn til arv, vil barnet ikke arve fra fosterfamilien.
(Amming av et spedbarn etablerer hurmat رضاعة Radha’ah i Islam. Dvs pga amming blir kvinnen barnets ammemor og barnet blir mahram til ammeforeldre og deres biologiske barn)
3- Hvis adoptivmoren ikke ammer det adopterte barnet, vil radha’ah رضاعة ikke bli etablert og barnet vil bli klassifisert som andre barn med hensyn til Nikah og Hijab. Et adoptert barn kan gifte seg med sine adoptivforeldre og deres barn. Derfor vil barnet bli ikke-mahram til foreldre og deres barn etter puberteten.
4- Adopterte barnet vil pga adopsjon ikke arve noe fra sine adoptivforeldre. Om adoptivforeldre ønsker det så kan de lage ett testament i deres liv og skrive opptil en tredje del ⅓ av sin formue etter deres død.
5- Det er viktig å ikke frata barnet retten til å møte sine biologiske foreldre.
6- Man må vise godhet og barmhjertighet mot barna som er adoptert. Om man ikke kan ta seg av dem og forsørge dem så vil det være synd å adoptere.
7- Formuen som det adopterte barnet har fra før, må legges til side og passes på til de når puberteten. Om foreldre ikke har råd til å forsørge barnet så kan de bruke fra barnets penger kun på barnet. Man kan ikke gi bort barnets penger til utlån eller som donasjon.
Allah vet best!
Skrevet av (Imam) Tehsin Abo Barirah
(Sammendrag av fatwa fra daruliftaa.com av Mufti Muhammad Ibn Adam)