Menneskerettigheter i Islam?
Gud er den absolutte og eneste hersker over menneskene og universet. Han er den suverene Herre, Oppretholderen og Livgiveren, den Barmhjertige hvis nåde omfatter alle vesener. Siden Gud har gitt ethvert menneske verdighet og ære, og blåst inn i det livsånden, betyr det at vi er forenet i Ham og gjennom Ham, er menneskene i sin essens like. Ingen forskjell kan derfor gjøres mellom menneskene på bakgrunn av slike tilfeldige ulikheter som nasjonalitet eller hudfarge.
Alle mennesker er beslektet med hverandre og utgjør et brorskap i sin ærefulle tjeneste for den mest Nåderike Herre over universet . I sentrum for et slikt guddommelig prinsipp står den islamske trosbekjennelsen om Guds enhet , og den medfører nødvendigvis ideen om menneskehetens enhet og brorskap.
Selv om en islamsk stat kan opprettes i hvilken som helst del av verden, begrenser ikke Islam menneskerettighetene til sin egen stats geografiske område. Islam har erklært noen allmenngyldige og grunnleggende rettigheter for hele menneskeheten. Disse skal overholdes og respekteres under alle omstendigheter, eneten en person er bosatt innenfor den islamske statens grenser eller ikke, og enten vedkommende tilhører denne statens venner eller fiender.
Koranen sier klart:
Dere troende, sikre rettferdighet som vitner for Gud. La ikke avsky for et folk drive dere til urettferdighet; vær rettferdig – det er nærmere gudfryktighet. ( Koranen, 5:8)
Menneskeliv er alltid ukrenkelig og kan ikke tas uten ved lov og dom. Om noen forbryter seg mor dette prinsippet ved å drepe et menneske uten lov og dom, likestiller Koranen det med å drepe hele menneskeheten:
Å ta et liv uten at det er som straff ( etter lov og dom) for drap, eller for å spre ufred i landet, er som å drepe hele menneskeheten. (Koranen, 5:32)
Det er ikke tillatt å undertrykke noen i Islam. Kvinners ærbarhet skal respekteres under alle omstendigheter. Den sultende skal mettes, den trengende skal kles og den skadede eller syke har rett til medisinsk behandling enten vedkommende tilhører det islamske fellesskap eller er fiende av det.
Når vi snakker om menneskerettighetene i Islam , mener vi i virkeligheten at disse rettighetene er gitt av Gud, de er ikke gitt av en monark eller en lovgivende forsamling. Rettigheter gitt av statsoverhoder eller parlamenter , kan oppheves på samme måte som de ble innført. Det samme er tilfelle med rettigheter som er vedtatt og bifalt av diktatorer. De kan innføre dem når de vil, og oppheve dem når de vil , og de kan åpent forbryte seg mot dem når de vil.
Siden menneskerettighetene i Islam er gitt av Gud, har ingen lovgivende forsamling eller regjering i verden rett til å forandre på eller oppheve disse rettighetene. Det dreier seg ikke om menneskerettigheter som finnes bare på papiret for å vises fram ved behov og som fornektes i praksis og det dreier seg heller ikke om ideer som eksisterer bar på et filosofisk nivå.
FNs menneskerettighetserklæring kan ikke sammenliknes med de rettighetene som er sanksjonert av Gud, ettersom de første ikke tillempes på noen, mens de siste tillempes overfor enhver troende, de er en del av den islamske troen. Alle muslimer eller myndighetspersoner som hevder å være muslimer , er nødt til å godta, anerkjenne og håndheve rettighetene. Hvis de ikke opprettholder dem,men begynner å fornekte de rettighetene som er gitt av Gud eller gjør endringer i dem , eller de forbryter seg mot dem samtidig som de priser dem med tomme ord, dømmer Koranen en slik regjering på en klar og entydig måte:
De som ikke dømmer etter det Gud har sendt ned , disse er de vantro. (Koranen, 5:44)
Menneskerettighetene i en islamsk stat
- Sikkerhet for liv og eiendom
I en tale som profeten ( Guds fred og velsignelse være med ham ) holdt under sin siste pilegrimsferd, sa han: Det er forbudt for dere å ta hverandres liv og eiendom til dere møter Herren på oppstandelsens dag.
Profeten har også sagt om dhimmiene ( de ikke-muslimske innbyggere i en islamsk stat) : Den som dreper et menneske som er under beskyttelse ( dvs. en dhimmi ) , vil ikke engang få kjenne duften av Paradiset. - Forbud mot ærekrenkelse
Den hellige Koranen har slått fast:
a) Dere som tror, la ikke noen mennesker håne andre.
b) Baktal ikke hverandre.
c) Bruk ikke sårende økenavn på hverandre.
d) Snakk ikke stygt om hverandre. (Koranen, 49:11) - Privatlivets fred
Den hellige Koranen sier :
a) Spioner ikke på hverandre (Koranen, 49:12)
b) Gå ikke inn i noens hus med mindre du er sikker på at de som bor der, tillater det . (Koranen, 24: 27-28) - Vern av personlig frihet
slam har nedlagt prinsippet om at ingen borger kan fengsles om ikke dennes skyld er blitt bevist i en åpen rettssak. Å arrestere et menneske bare på grunn av mistanke, å fengsle vedkommende uten skikkelig rettssak og uten å gi vedkommende en rimelig mulighet til å forsvare seg, er ikke tillatt i Islam. - Retten til å protestere mot undertrykkelse
Blant de rettighetene som Islam har gitt menneskene, er retten til å protestestere mot et tyrannisk styre. Med henvisning til dette sier Koranen: Gud liker ikke at ondskap gis publisitet unntatt der hvor urett er begått.” (Koranen, 4:148).
I Islam tilhører all makt og myndighet Gud. Den makt som mennesket har , er bare delegert makt som det er blitt betrodd. Den som har fått dette ansvaret , må vise ærbødighet mot sitt folk som han er blitt satt til å styre. Dette ble anerkjent av kalifen Abu Bakr ( måtte Gud være fornøyd med ham) som sa i sin første tale:
Samarbeid med meg når jeg gjør rett, men irettesatt meg når jeg gjør feil; adlyd meg så lenge jeg følger Guds og Hans profets bud, men vend dere bort fra meg dersom jeg avvike fra dem. - Ytringsfrihet
Islam gir alle innbyggerne i den islamske staten retten til menings- og ytringsfrihet på betingelse av at denne rettigheten brukes til å utbre moral og sannhet og ikke til å spre ondskap og umoral. Det islamske begrepet om ytringsfrihet er betydelig overlegent det som rår i Vesten. Under ingen omstendighet vil Islam tillate noen å utbre ondskap og umoral. Religionen gir heller ikke noen rett til å bruke vulgært eller støtende språk i kritikkens navn.
Når muslimene hadde et eller annet problem, hadde de for vane å spørre den hellige profeten ( Guds fred og velsignelse være med ham ) om noen guddommelig veiledning hadde blitt åpenbart for ham i dette spørsmålet. Dersom han sa at han ikke hadde mottatt noen guddommelig rettledning , utrykte muslimene sin mening om saken. - Forsamlingsfrihet
Islam har også gitt retten til forsamlingsfirhet og til å danne partier og organisasjoner. Denne retten er underlagt visse generelle regler. - Samvittighets- og trosfrihet
Islam har formulert prinsippet : ” Det er ingen tvang i religionen.” (Koranen, 2:256)
Totalitære samfunn behøver individets frihet totalt. Denne overdrevne opphøyelsen av statsmakten , gjør menneskene til en slags slaver i dette samfunnet. En gang i tiden betydde slaveri et menneskes totale kontroll over et annet. Nå er denne typen slaveri formelt avskaffet, men i stedet utøver totalitære samfunn en liknende kontroll over individene. - Beskyttelse av religiøse følelser
Foruten samvittighets- og trosfrihet garanterer Islam også individets rett til å få sine religiøse følelser respektert på et tilbørlig vis og ingenting sies eller gjøres som begrenser denne retten. - Beskyttelse mot vilkårlig fengsling
Islam anerkjenner også enkelt menneskets rett til ikke å bli arrestert eller satt i fengsel for andres forbrytelser. Den hellige Koranen har formulert dette prinsippet svært klart : ” Ingen skal måtte bære en annens byrde .” ( Koranen , 17:15) - Retten til å dekket de grunnleggende behovene
Islam anerkjenner de trengendes rett til hjelp og bistand : ” I deres velstand er den trengendes og fattiges rett anerkjent.” (Koranen, 70:24-25) - Likhet for loven
Islam gir sine innbyggere rett til absolutt og fullstendig likhet for loven. - Styresmaktene står ikke over loven
En kvinne som tilhørte en mektig og fornem familie, ble arrestert i forbindelse med et tyveri. Saken ble bragd for profeten ( Guds fred og velsignelse være med ham ) , og det ble anbefalt at hun fikk slippe straff for tyveriet. Profeten ( Guds fred og velsignelse være med ham ) svarte: Folk som levde før dere, ble utslett av Gud fordi de straffet vanlige mennesker for disses overtredelser, men lot de mektige gå ustraffet for sine forbrytelser. Jeg sverger ved Ham som holder mitt liv i sine hender at selv om Fatima ( Muhammeds datter) hadde begått denne forbrytelsen, ville jeg ha hogd hånden av henne. - Retten til å delta i statens anliggender
”Og deres saker styres gjennom rådslagning dem imellom .” (Koranen, 42:38)
Det å ha en shura , eller en lovgivende forsamling , betyr bare at statsoverhodet og medlemmene av forsamlingen skal velges av folket gjennom frie og uavhengige valg.
Til slutt må det gjøres klart at Islam forsøker å etablere de nevnte menneskerettighetene og mange andre, ikke bare gjennom visse juridiske garantier, men hovedsakelig gjennom å oppfordre menneskeheten til å heve seg over dyrenes lave nivå og frigjøre seg fra ideer om overlegenhet basert på slektskap, hudfarge, språk eller eiendom.
Islam oppfordrer mennesket til å bevege seg over til et annet eksistensnivå der det på grunn av sine indre egenskaper kan virkeliggjøre brorskapsidealet.
Kilder: Muslim i Norden.