Taqlid, å følge en bestemt lovskole i Islam

Assalamo Alaikom!

Limer inn foredrag som jeg hadde når MSS hadde invitert meg.

Taqleed

Hva betyr ordet taqleed:
Ordet er fra qallada som betyr å ha på seg noe rundt halsen.
Taqleed betyr å følge en person med mer kunnskap uten å spørre om beviset.

Innledningsvis vil jeg si at ingen muslim vil nekte at man skal følge Allahs ordre. Vi følger Profet Mohammad s.a.w.s. bare fordi det faller under Allahs ordre fordi Profet Mohammad s.a.w.s. kom for å forklare, være et perfekt eksempel for å vise oss hvordan man praktiserer Allahs ordre.
En person som ikke følger Allahs ordre eller Profet Mohammad s.a.w.s. og følger noen andre vil være ute av Islam.
Når det gjelder å følge Allahs ordre og profeten Mohammad s.a.w.s. Så må man få det fra koranen og hadith.
Ikke alle har full kjennskap til koranen og hadith, og ignoranse er ingen unnskyldning og derfor er man nødt til å spørre en ekspert om de forskjellige ordrene som er i koranen for å klare å følge dem.
Eksempler på de ordene man kan forstå direkte og trenger ikke å spørre noen om dem:

يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُوا اجْتَنِبُوا كَثِيرًا مِّنَ الظَّنِّ إِنَّ بَعْضَ الظَّنِّ إِثْمٌ وَلَا تَجَسَّسُوا وَلَا يَغْتَب بَّعْضُكُم بَعْضًا

Dere som tror, unngå å gjøre for mange formodninger. Noen formodninger er synd. Spioner ikke, og baktal ikke hverandre. (49:12)

لا فضل لعربي على عجمي

Ingen araber er bedre enn ikke-araber.
Disse befalingene er klare og man trenger ikke å spørre noen for å forstå disse.

Så er det noen ordre som man ikke kan forstå selv og trenger å spørre andre for å forstå og praktisere dem riktig. Eksempler:

وَالْمُطَلَّقَاتُ يَتَرَبَّصْنَ بِأَنفُسِهِنَّ ثَلاَثَةَ قُرُوَءٍ

Fraskilte kvinner skal avvente tre perioder. (2:228)

Hva er quroo?
Det kan bety ”haidh” (menstruasjonsperiode) eller ”tohr” (renhetsperiode)

Så spørsmålet er hvilken mening skal vi ta?

من كان له امام فقراءة الامام له قراءة

En som ber bak en imam, så er imamens qiraah (lesing) er nok for ham. (Ibn Majah, Tahawi)

لا صلوة لمن لم يقرا بفاتحة الكتاب

Den som ikke leser surah fatiha hans salaah er ikke akseptert. (Bukhari)

Spørsmålet her blir hva menes det med qira’ah, er fatiha inkludert eller ekskludert for moqtadi (en som ber bak en imam)
Man kan enten bestemme meningen selv eller rådføre seg til en som har mer kunnskap.

Skal man ta beslutning selv så er det meget farlig situasjon der man kan følge sine egne lyster eller at man tar andre valget og rådfører seg for de som har mer kunnskap og kjenner til dette. Dette valget er det som gjør at man ikke følger satan eller sine egne lyster og med dette vokser heller ikke egoisme (takabbor/kibr) som er en kvalitet av de som vil havne i jahannam.

Å rådføre seg til lærde er da å gjøre taqlid.

Man gjør taqlid i de sakene som er kompliserte og ikke i absolutt alt.

Kjent hanafi lærd Abdul Ghani Naablosi r.a. (March 19, 1641 – March 5, 1731), skriver:
”De sakene som det klare og uten noen uenigheter, trenger man ikke å gjøre taqlid slik som salaah, ramadhans faster, zakaah og hajj er fardh. Så skriver han: Taqlid gjøres i de sakene der det blir uenigheter blant lærde”
Noen lærde er litt mer strenge og sier at man kan ikke gjøre taqlid i de sakene som er helt klare og tydlige. Dvs at de ønsker sterkt at muslimer lærer seg nok kunnskap for å forstå iallefall de sakene som er klare og uten uenigheter.

Når vi leser anbefalingene til ulama så finner man ut at ingen sier at man skal tro at det å følge en bestemt person er en del av Islam, nei og atter nei, det er koran og hadith som man skal følge. Vi følger jo koranen og hadith når vi gjør taqlid.

Så har vi også fått med oss at å gjøre taqlid i emner som er krystallklare eller uten uenigheter er ikke riktig, taqlid er i de emnene som er kompliserte eller uklare eller der lærde er uenige.

Det er da ufattelig at mennesker sier at taqlid er shirk og haram. Hvilken ting er haram i at man med lite kunnskap tar fra de som vet mer enn ham? Så lenge han ikke tror at han følger disse lærde eller personene. Disse er bare et godt hjelpemiddel for å kunne klare å fullføre Allahs ordre.

Eksempel:
A) Man havner i en situasjon der man trenger å gjøre det riktige i følge loven. Vil man da bare lese direkte fra lovdata.no eller vil man spørre ekspertene som vet den riktige tolkningen av loven? Hva vil skje hvis man ikke gjør det?

B) Man må opperere i hånden. Hvorfor går man til leger for dette og gjør deres taqlid? Hvorfor ikke ta medisinske bøker eller se på youtube og opperere seg selv?

Er den taqlid lovlig eller obligatorisk og den religiøse taqlid ulovlig, haram og shirk?

Er dette livet viktigere enn aakhirah? Hvordan kan vi ikke forstå dette?

TAQLID I KORAN

1.
يَا أَيُّهَا الَّذِينَ آمَنُواْ أَطِيعُواْ اللّهَ وَأَطِيعُواْ الرَّسُولَ وَأُوْلِي الأَمْرِ مِنكُمْ

Dere som tror, vis lydighet mot Gud, mot Sendebudet, og mot dem som har autoritet blant dere.

Hvem er “ulol Amr”? Noen mener at det er muslimske ledere, dommere og konger.

Noen mener at det er ulama, lærde altså eksperter i Islam som menes med dette. Dette mener blant annet Jabir Bin Abdullah r.a., Abdullah Ibn Abbas r.a., Mujahid r.a., Ataa bin Rabah r.a., Ataa bin Saaib r.a., Hasan basari r.a., Abo Al Aaliyah r.a.

Imam Razi r.a. gir flere bevis på at ordet Ulol Amr betyr lærde og så skriver han:

“Derfor er det mest riktig å mene Ulama (lærde)”

Abo Bakr Jassas Hanafi r.a. skriver i sin tafsir (Ahkaam Ul Quraan) at ingen problem i å si at det kan bety begge deler. Verset betyr at man skal følge muslimske ledere, konger og dommere i politiske saker som ikke angår fiqh relaterte saker og følge Ulama, lærde i fiqh relaterte saker.

Ibn ul Qayyim r.a. (studenten til Sheikh Ibn Taymiyyah r.a.) skriver at hvis man tar første betydningen også altså muslimske ledere så er det ingen hinder til det fordi muslimske ledere er uansett pålagt til å spørre lærde, Ulama. Så å følge dem vil være å følge lærde, ulama.

Rett etter dette så sier Allah Ta’aala:

فَإِن تَنَازَعْتُمْ فِي شَيْءٍ فَرُدُّوهُ إِلَى اللّهِ وَالرَّسُولِ إِن كُنتُمْ تُؤْمِنُونَ بِاللّهِ وَالْيَوْمِ الآخِرِ

Hvis dere strides om noe, så bring det frem for Gud og Sendebudet, såfremt dere tror på Gud og dommens dag.

Imam Abo Bakr Jassas r.a. skriver: “Rett etter وَأُوْلِي الأَمْرِ مِنكُمْ har Allah Ta’aala nevnt dette fordi ulama skal bruke kun to kilder som er koranen og hadith. Vanlige folk med lite kunnskap vil ikke klare å bruke koranen og hadith i de sakene der det er uenigheter eller uklarheter. Derfor er dette direkte ment for ulama.” (Ahkam Ul Quran

Ok, man kan si at disse er jo selv følgere av lovskoler men hva med de som ikke følger dem?
Selv Sheikh Nawwab Siddiq Hasan Khan som var ledende ghair-moqallid skriver i sin tafsiir: “Den siste setningen er for mujhtahid.”

2.
وَإِذَا جَاءهُمْ أَمْرٌ مِّنَ الأَمْنِ أَوِ الْخَوْفِ أَذَاعُواْ بِهِ وَلَوْ رَدُّوهُ إِلَى الرَّسُولِ وَإِلَى أُوْلِي الأَمْرِ مِنْهُمْ لَعَلِمَهُ الَّذِينَ يَسْتَنبِطُونَهُ مِنْهُمْ وَلَوْلاَ فَضْلُ اللّهِ عَلَيْكُمْ وَرَحْمَتُهُ لاَتَّبَعْتُمُ الشَّيْطَانَ إِلاَّ قَلِيلاً
Hvis noe inntreffer som skaper sikkerhet eller frykt, så sprer de det utover. Men hadde de isteden fremlagt det for Sendebudet, og for dem som har autoritet blant dem, så ville de blant dem fått underretning som kan vurdere saken. Hadde det ikke vært for Guds velvilje og Hans nåde mot dere, ville dere sluttet dere til Satan, unntatt noen få. (4:83)
Verset kom grunn av at hyklere pleide å komme med usanne påstander som nye muslimer pleide å tro på. Så istedenfor å gjøre noe selv så skal man bruke lærde til å finne ut om det er sant eller ei.

Selv om dette verset kom ned for en annen årsak så vet alle at det er ordene og setningene i koranen er for alle. Vi kan ikke spesifisere verset for dens opprinnelige grunn.

Så verset betyr i henhold til det Imam Razi r.a. og Abo Bakr Jassas r.a. skriver er at “ISTINBAAT” eller “Qiyaas” (analogi) er en viktig del av Islam for å utvikle og løse daglidagse problemstillinger. Dette gjøres av lærde slik det står klart og tydelig i koranen.

3.
وَمَا كَانَ الْمُؤْمِنُونَ لِيَنفِرُواْ كَآفَّةً فَلَوْلاَ نَفَرَ مِن كُلِّ فِرْقَةٍ مِّنْهُمْ طَآئِفَةٌ لِّيَتَفَقَّهُواْ فِي الدِّينِ وَلِيُنذِرُواْ قَوْمَهُمْ إِذَا رَجَعُواْ إِلَيْهِمْ لَعَلَّهُمْ يَحْذَرُونَ

De troende skal ikke dra av gårde alle sammen. Men om en gruppe av hver avdeling drog av gårde for å instrueres i religionen, så de kan advare sitt folk når de vender tilbake, så de kan være på vakt? (9:122)

Dette verset sier klart og tydeligt at alle kan ikke bli fraværende for å lære kunnskap om Islam. En gruppe som har ingen andre oppgaver enn å fordype seg i kunnskap om islam og fortelle andre. Når de forteller andre og de følger deres veiledning så funker det for alle sammen. Det er dette som er taqlid.

Imam Abo Bakr Jassas Hanafi r.a. skriver:
فاوجب الحذر بانذارهم والزم المنذرين قبول قولهم

Dette verset viser at det er obligatorisk for folk å passe på når ulama advarer dem og akseptere deres meninger. (Ahkaam ul Quraan volum 2 Side 262)

4.
فَاسْأَلُواْ أَهْلَ الذِّكْرِ إِن كُنتُمْ لاَ تَعْلَمُونَ
spør bare formaningens folk, om dere ikke vet (16:43)
Dette verset er klar i at vi skal spørre lærde og det er jo det som er taqlid.
I verset er det ordre om å gjøre det istedenfor å velge denne metoden.

TAQLID I HADITH
Det er flere ahaadith som også viser at taqlid kan eller skal gjøres i enkelte ting.
1.
عن حذيفة قال قال رسول الله صلى الله عليه وسلم «اقتدوا بالذين من بعدي أبي بكر وعمر

Huzaifah r.a. sier at han hørte Profet Mohammad s.a.w.s. si: “Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal bli blant dere, så følg de to som vil være (deres ledere) etter meg, Abo Bakr og Omar r.a. (Tirmidhi, Ibn Majah, Ahmad)

Ordet “اقتدوا” betyr å følge i religiøse ting. Iqtidaa har blitt brukt til det i koranen og hadith. To eksempler:

Disse er det som er under Guds ledelse, så følg den ledelse de har! أُوْلَـئِكَ الَّذِينَ هَدَى اللّهُ فَبِهُدَاهُمُ اقْتَدِهْ

Når man ber salaah, så den som leder bønnen er imam og den som ber bak er muqtadi, en som gjør iqtidaa (følger) en imam.

2. I musnad ahmad er det en hadith fra Anas r.a. at Profet s.a.w.s. sa han som kommer inn nå er en jannati, en som skal til paradiset. 3 dager kom samme ansaari sahabi. Abdullah bin Amr r.a. ble hans gjest………………….
Her ville Abdullah bin Amr gjøre taqlid av denne ansari sahabien.

3. Abdullah Ibn Amr sier at Profet Mohammad s.a.w.s. sa: Uten tvil så vil ikke Allah ta vekk kunnskap (ilm) rett fra (hjertene til) folk, men han vil ta det vekk ved å gi død til ulama (lærde). Når det ikke er en aalim (lærd) igjen, så vil folk lage ignoranter (johalaa) til sine ledere som de vil spørre fatwa ifra, så vil de gi fatwa uten kunnskap og bli villedet selv og villede andre.” (Bukhari & Muslim)

I denne hadith står det klart og tydelig at å gi fatwa er ulama sin jobb og ikke jobben til ignorante folk. Da skal folk følge ulama sine fatawaa og ikke egen forståelse.

Når det skjer slikt, hva skal folk gjøre da? De skal ikke følge disse ignorante folk men gjøre taqlid av de gode ulama som har reist fra denne verden.

4. Abo Hurairah r.a. sier at Profet Mohammad s.a.w.s. sa: En som gir fatwa uten kunnskap, så er synden på han som gir fatwa. (Abo Dawood)

Denne hadith er også en av de største bevisene på taqlid. Hvis taqlid ikke hadde vært lovlig så hadde ikke synden vært på Mufti (en som gir fatwa) men på mustafti (en som spør om fatwa) fordi han spør for å gjøre taqlid.
Dette viser at det er mufti som må passe på å svare riktig fordi han blir følgt og ikke for de som spør.

5. Abo Saeed Khudri r.a. sier at Profet Mohammad s.a.w.s. sa: “Se på meg og følg meg og de som kommer etter dere skal følge dere”
Sheikh Ibn Hajar Asqalaani Shafi r.a. skriver:
“Noen skriver at hadithen betyr: “Lær sharias befalinger fra meg og de som kommer etter dere vil lære og følge dere, og de etter dem vil lære fra de dere har lært. Detter vil vare til dommesdagen”.

6. Abdullah bin Amr ra. sier at Profet Mohammad s.a.w.s. sier den som har disse to vanene i sitt liv Allah vil telle dem som saabir og shaakir (tålmodig og takknemlig):
En som ser og følger de som er bedre enn ham i religionen.
En som ser på de som har mindre ting enn ham i verden og takker Allah

TAQLID MUTLAQ I TIDEN AV SAHAABAH

Tenk at i tiden av Profet Mohammad s.a.w.s. der han var tilstedet så har folk (sahaabah) gjort taqlid av hverandre mens profet Mohammad s.a.w.s. visste om det.
Det er mange eksempler på dette, noen av dem:

1. Abdullah Ibn Abbas r.a. sier at Omar r.a. ga khutbah på Jaabiyah (et område) og sa: “Kjære folk, den som ønsker å spørre noe om koranen bør gå til Obai Bin Kaab r.a., en som har spørsmål angående arv bør gå til Zaid Bin Thaabit r.a., en som vil spør om fiqh relaterte (juristiske) spørsmål så gå til Muadh bin jabal r.a., en som har spørsmål om penger (trenger penger, eller ønsker å gi) kan komme til meg, fordi Allah har gitt meg ansvaret for å dele disse pengene (for de som trenger)
(Tabrani)

Fra det Omar r.a. sa kan vi også forstå at alle kan ikke være ekspert av alt og dermed er det samspillet av lærde og eksperter en viktig del av Islam og at lærde også gjør taqlid av hverandre. Når sahaabah da pleide å spørre disse lærde om masaail (religiøse spørsmål) så spurte dem ikke for bevis.

2) Saalim bin Abdullah r.a. sier at noen spurte Abdullah bin Omar r.a. et spørsmål som var at hvis en person har tatt lån fra en person og tilbakebetaling er tidsbestemt, men giveren av lånet innkrever pengene før avtalt tid og sier at betalt litt mindre tilbake men betal før avtalt tid, er dette lovlig? Abdullah r.a. likte ikke dette og sa at det ikke er lov. (Muwatta Imam Malik r.a.)
Her sier Abdullah bin Omar r.a. noe som ikke er nevnt i noen hadith fra Profet Mohammad s.a.w.s. og gjør ijtihaad og svarer. Han som spør har ikke krevd for noen bevis fra ham og gjør hans taqlid. Dette er taqlid.

3) Abdur Rahman r.a. sier at jeg spurte Muhammad Ibn Siriin r.a. om det er lov å dusje i hammam? Han svarte at Omar r.a. likte ikke det. (Musaddad)
Se her, Muhammad Ibn Siriin r.a. som er så stor taabi’i, men gjør taqlid av Omar r.a. Hverken Abdur Rahman spurte om bevis eller Muhammad Ibn Siriin svarte med bevis. Selv om det er hadith om akkurat dette.

4) Mosa’ab Ibn Saad r.a. sier at min far (Saad Ibn Waqqas r.a.) når han pleide å be i masjid så utførte han roko’o og sojood i kort stund, mens hjemme ba han lang salaah. Jeg spurte ham, “pappa! Når du ber i masjid så ber du salaah kort og når du ber hjemme så ber du salaah lang? Han (Saad Ibn Waqqas r.a.) svarte: “Kjære sønn, vi er imamer for folk, folk følger oss. Hvis jeg ber så lang salaah i masjid så vil tenke at dette er viktig og vil følge oss og dermed blir det vanskelig for folk å følge dette. (Tabrani, rijaal us Sahih)
Sahaabah og tabi’iin følgte ikke bare muntlige rapporteringene til Sahaabah men også deres handlinger var et bevis for dem å følge.

5) Omar Ibn Khattab r.a. så at Talha Ibn Obaidullah r.a. hadde på seg farget klær ved ihraam. (Det er lov å ha på seg farget klær, men den gang var det vanlig at farget klær var parfymet og parfymet klær er ulovlig å ha på seg i ihraam)
Så Omar r.a. sa til ham: “Talha! Hvorfor har du på deg farget klær i ihraam?
Talha r.a.: Amiir ul mominiin, dette er farget men uparfymet.
Omar r.a.: Dere er imamer og moqtadaa (de som følges, de som er eksempler) for andre og folk etterligner og følger dere. Hvis en ignorant mann ser deg med farget klær så vil han også tolke det slik at farget klær er lovlige selv om de er parfymert, (fordi det var det som var vanlig med farget klær den tid.) Derfor bør ikke dere ha på dere slike klær. (Muwatta Imam Malik)

6) Abdullah bin masood r.a. fortalte om qadhaa (regler for dom) og sa: “Fra idag den som trenger å finne ut om en dom, skal se først i koranen og dømme fra der, hvis man finner ikke det i fra koranen så skal man se i Profetens sunnah, hva han gjorde, hvis man ikke finner noe der heller så skal man se hva de gudfryktige muslimene har gjort.
Hvis man ikke finner noe som er nevnt i koranen , eller sunnah av Profet Mohammad s.a.w.s. og ikke heller fra de gudfryktige, så skal dere gjøre ijtihaad (analogere) selv. (Nasaai, daarimi)
Her har Abdullah ibn Masood r.a. fortalt at det er 4 grader, 4 kilder som skal bli brukt i religiøse spørsmål.
Alle vet også at meningen med denne hadith er ikke at man ser det i koranen og lar hadith være fordi av og til er det behov for å redgjøre, definere tolkningen av et vers som man finner i hadith og da har man brukt først koranen og deretter deres tolkning fra vår Profet Mohammad s.a.w.s. Ellers kan man si at straffen for zina er nevnt 100 piskeslag men i hadith er det rajm (steines til død). Man kan da ikke si at siden det er nevnt 100 piskeslag så ser vi bort fra hadith fordi man skal først se i koranen. Det blir jo helt feil.
Når det gjelder Ijmaa (se på gudfryktige muslimens forståelse av koran og hadith) så kan man heller ikke se bort i fra det. Det vil si at alt dette henger sammen.
SÅ MÅ VI SE AT Abdullah r.a. snakker med dommere og lærde, at de trenger også å gjøre taqlid av de gudfryktige muslimske lærde.

7) Salim Ibn Abdullah r.a. sier at Abdullah Ibn Omar r.a. pleide ikke å lese (qiraah) bak imam. Jeg spurte Qasim Ibn Mohammad r.a. om dette og han sa: “Hvis du la være å lese qiraah når du ber bak en imam (så er det bra) fordi det er mange som ikke leste qiraah når de ba bak en imam, og disse var dem som man kan følge (fordi disse var lærde). Selv Qasim Ibn Mohammad r.a. (som var lærd) ikke leste qiraah når han ba bak en imam. (likevel valgte han å svare på den måten)
(Muwatta Mohammad, i denne hadiths sanad er det en lærd Osamah Ibn Zaid Al Madani som er daif i følge noen, men i følge Hafiz Ibn Hajar r.a., Yahya Ibn Ma’iin r.a. og Ibn Adyy r.a. er han thiqah/troverdig rapporter)

Qasim Ibn Mohammad r.a. var en av de største taabi’iin og blant de 7 store lærde av Madina i hans tid. Siden i å lese qiraah når man ber bak imam er et emne med uenigheter blant sahaabah og tabi’iin så mente Qasim r.a. at i slike tilfeller er det greit å gjøre taqlid av de som er gudfryktige og lærde.

Noen spurte Hasan r.a.: “Du drikker vann fra masjid, og det er sadaqah?” Hasan r.a. sa at Abo Bakr r.a. og Omar r.a. drakk fra vann som hadde blitt donert av Ummo Saad. Så hvis jeg drakk så hva er galt med det? (Kanz ul Ummal)

TAQLID SHAKHSI I TIDEN AV SAHAABAH
I det forrige var det snakk om taqlid av ikke bare en bestemt sahaabi eller taabi’ii og her skal det være bevis på at sahaabah gjorde taqlid av bestemte personer.
Vi kan jo bruke den khutbah som Omar r.a. ga der han sa at gå til bestemte personer når det gjelder forskjellige emner i Islam.

1. Hadith fra Bukhari: Ikrimah r.a.sier at noen folk fra Madinah spurte han om en kvinne som har kommet i sin menstruasjonsperiode i ihraam ved hajj etter å ha gjort tawaaf av hajj (om hun skal vente til å bli ferdig med perioden og så gjøre tawaaf wada’a eller blir tawaaf wada’aa tilgitt?)
Ibn Abbas r.a. sa at hun kan gå uten å gjøre tawaaf wada’a.
Folk av Madinah sa at vi vil ikke følge det du sier og vil følge det Zaid Ibn Thaabit r.a. har fortalt oss. (Bukhari)
I andre hadith versjoner er det nevnt at Abdullah Ibn Abbas r.a. prøvde å bevise det med spør Omm Sulaim r.a. Likevel sa de at de ikke vil følge noen andre.
Her ser vi at selv om Abdullah Ibn Abbas r.a. sier til dem så vil de gjøre taqlid av Zaid r.a. fordi de hadde full tillitt til ham.
Likevel sa ikke Abdullah Ibn Abbas r.a. til folk av Madinah at de gjør feil eller shirk ved å blindfølge Zaid r.a.
Senere sa folk fra Madinah til Zaid r.a. og han spurte Umme Sulaim og fortalte Ibn Abbas r.a. om at han har gjort rojoo (kommet tilbake til posisjonen av Ibn Abbas r.a.)
Hozail Ibn Shorahbil r.a. forteller at Abo Musa Ashari r.a. ble spurt et religiøst spørsmål som har svarte og sa at gå til Abdullah Ibn Masood r.a. og spør ham. De spurte Abdullah r.a. og svaret var mottsatt av det Abo Musa r.a. hadde sagt. De kom tilbake til Abo Musa r.a. og sa til ham og han svarte:
“Ikke spør meg så lenge denne “hibr” (store eksperten, lærd) er blant dere”. (Bukhari)
Er ikke dette taqlid shakhsi? Taqlid av en bestemt individ?

3. Muadh Ibn Jabal r.a. ble sendt til Yemen av Profeten s.a.w.s. og Profeten spurte han: “Hvordan vil du løse og svare på spørsmål når du får dem?”
Muadh: Jeg vil først se i koranen,
Profet: Hva hvis du ikke finner det i koranen?
Muadh: Jeg vil da se i sunnah av Profeten s.a.w.s.
Profet: Hvis du ikke finner det i koranen eller sunnah av Profeten?
Muadh: Jeg skal da prøve å gjøre ijtihaad (analogere) og skal prøve mitt beste å løse og svare på det.
Profet s.a.w.s. ble glad og slo hånda på brystet til Muadh r.a. og sa:
“Takket være Allah Ta’aala som ga anledning til budbringeren av budbringeren av Allah til det som gjør Profeten s.a.w.s. glad.”

HVORFOR KAN MAN IKKE GJØRE TAQLID MUTLAQ?
Å gjøre taqlid mutlaq kan være farlig for da kan man begynne å velge det som passer det man liker og det man har lyst til. Det er flere koranvers og hadith som stopper oss for å følge våre egne lyster og ønsker.
Fordi hvis taqlid mutlaq ble lovliggjort så ville hvem som helst ha gjort hva som helst og essensen av Islam hadde vært død.
Man skal følge Allahs ordre og ikke sine egne lyster.
Hør hva Sheikh Ibn Taymiyyah r.a. skriver om dette i sin Fatawa Al Kobra:
“Imam Ahmad Ibn Hanbal r.a. og andre lærde har sagt at ingen har rett til å mene at noe er halal eller haram og så pga. egen ønske eller lyst forandre mening og ta fra en annen imam. F.eks. Hvis han er naboen til noen og naboen skal selge sitt hus så ønsker han shof’a (Shof’a er i følge Imam Abo Hanifah som er forkjøpsrett når ens nabo selger sin hus) og når han selv skal selge så sier han at shof’a ikke gjelder fordi han da følger ikke den meningen lenger (men meningen til Imam Shafi r.a. som ikke gir den slags rettighet til naboen……………………
Så en som gjør slik, altså følger sine egne lyster er en dårlig handling og urettferdig. Imam Ahmad r.a. og andre sier dette er ulovlig å gjøre.

Sheikh Ibn Taymiyyah r.a. skriver i en annen plass:
“Slike folk gjør taqlid av en imam som sier nikah er avbrutt så tar de fra den imamen som sier at det er greit. En slik handling er ulovlig i følge alle lærde i denne ummah.”
Sheikh Imam Nawawi r.a. Taqlid Shakhsi (taqlid av en imam) er viktig og grunnen til det er at hvis det blir gitt lov å følge hvilken som helst maslak så vil folk finne det som er lett og ønskelig istedenfor å følge essensen av Islam. Før i tiden (sahabah og tabi’iins tid) var det ikke mulig å gjøre taqlid fordi lovskolene var ikke opparbeidet eller dannet og var heller ikke kjent for muslimene. Nå som det er dannet så skal man velge en og følge den, gjøre taqlid av den.”

Shah Waliyyullah Muhaddith Dehlawi r.a. skriver:
“Husk at muslimer i første og andre århundre var ikke vant med taqlid shakhsi (taqlid av individ Imam) men etter andre århundre så ble det helt vanlig for muslimer å følge en bestemt imam, det var da dette som ble wajib fra den tid.”
Noen folk tenker at siden sahabah og tabiiin ikke gjorde taqlid shakhsi så er det sikkert ikke wajib å gjøre det?
Shah Waliyullah r.a. skriver og svarer:
“Med wajib så er det egentlig wajib at det er folk som har god kunnskap om masaail (forooaat) det er ijma på akkurat dette (hele ummah er enige i det)
For å fullføre wajib er det også wajib å bruke den metoden for å fullføre wajib. Av og til er det flere forskjellige metoder for å fullføre en wajib men av og til er det ikke andre utveier enn det som er mulig.
Eksempel på det er at ingen muhaddith pleide å skrive ahaadith men senere ble skriving av hadith wajib fordi i deres tid så var ingen opptatt av å lære arabisk fordi alle kunne det men idag må vi lære gramatikk (nahw og sarf) og arabisk for å forstå koranen og hadith som egentlig ikke er wajib i seg selv. Samme måte er å gjøre taqlid som har blitt wajib etter den tid”.

Et annet bevis er Osman ra. 3 kalif som brente 6 koranversjoner og det ble kun en igjen. Det er hadith at Allah har sendt koranen i syv huroof (syv versjoner i lesing) og kun en er igjen. Osman r.a. gjorde det fordi islam spredte seg og ikke-arabisk talende begynte å konvertere til Islam og dermed var det vanskelig og forvirrende for dem. Osman r.a. kom ut med 1 harf som var harf av quraish og det er den vi bruker per dag.

HVORFOR TAQLID AV DISSE 4 IMAMENE? HVA MED ANDRE?
1. Det har jo vært mange hundre gode lærde i den tiden som var eksperter og gudfryktige. Hvorfor ble ikke dem følgt og gjort taqlid av?
Soyan Thauri, Imam Bukhari, Imam Muslim, Abdullah Ibn Mubarak, Ishaq Ibn Rahwaih, Hasan Ibn Salih mange mange flere rahimahumullah.
Det eneste problemet som har vært er at det ikke har blitt dannet noen lovskole ut i fra deres meninger. Når vi ser de fire imamene, så har deres elever sammen med Imamene eller uten dem dannet en lovskole.
Vi følger heller ikke en bestemt imam i alt som han mente. Det er flere meninger av Imam Abo Hanifah r.a. som hanafiyyah ikke aksepterer fordi deres elever fant ut sterke beviser mot dere meninger og det rette er å følge koran og hadith.
Eksempel:
Vi gjør ingen forskjellsbehandling i vår tro om imamene ved å si at den ene var flinkere enn den andre når det gjelder samme område. Alle var imamer i deres tid.
For å si det så må vi har samme kunnskapsstatus som dem og deretter dømme noen. Det er nesten umulig fordi kunnskap ligger ikke bare i bøkene……
2. En grunn til å følge en av disse 4 lovskolene er at flertallet av lærde hvis ikke alle er enige om å følge en av dem.

Koranvers:

وَمَن يُشَاقِقِ الرَّسُولَ مِن بَعْدِ مَا تَبَيَّنَ لَهُ الْهُدَى وَيَتَّبِعْ غَيْرَ سَبِيلِ الْمُؤْمِنِينَ نُوَلِّهِ مَا تَوَلَّى وَنُصْلِهِ جَهَنَّمَ وَسَاءتْ مَصِيرًا

Den som bryter med Sendebudet etter at ledelsen er blitt klar for ham, og følger en annen vei enn de troendes, ham vil Vi overlate til det han har vendt seg mot. Og Vi vil la ham møte helvete. Og det er en trist skjebne (4:115)
Hadith: “Følg majoriteten av muslimer” (gudfryktige og lærde).

3. Hvis man følger noen andre så kan det være misforståelser i å forstå fordi det er ikke noen lærde som har forklart det og det kan være at de ikke praktiserte det selv.
I flere tilfeller er det en imam som kan hadith men følger nesten det motsatte pga. en annen hadith eller en annen mening som en vanlig person ikke kan forstå med engang.

EKSEMPEL PÅ NÅR MAN IKKE GJØR TAQLID
1. Mufti Taqi Usmani damat barakatohom skriver i sin bok “Taqlids plass i sharia”
“Jeg har en venn som er god utdannet og liker å lese og er veldig flink, men han hadde denne vanlige tanken at jeg er hanafi men hvis jeg ser noen hadith som går i mot hanafi lovskolen så skal jeg ta hadithen og ikke følge hanafi lovskolen.
Engang så fortalte han en mas’alah (svar på religiøs spørsmål) at selv om man har passert luft så er ikke wodho avbrutt så lenge man ikke hører det eller lukter det.

Jeg forsto med engang at stakkars vennen har misforstått hele greia. Når jeg forklarte han så begynte han å si at han har praktisert dette over lengre tid og hva med alle de salah jeg ba?????

Det som var misforståelsen var at det er en hadith fra tirmidhi som sier at wodho blir ikke avbrutt så lenge man ikke hører eller det lukter.

Forståelsen av denne hadith er ikke det vennen min forsto fordi ingen av lærde i denne ummah har forstått denne hadithen slik.

Hvis man ser etter og leser flere andre ahaadith så kan man forstå denne hadithen.

I abo dawood står en hadith rapportert av Abo Hurairah r.a. som forklarer denne også.

“Når noen er i salaah og føler noe i rompa og er usikker på om man har passert luft eller ei så skal man ikke gå fra salaah til man har hørt eller lukter.”

Abduallah Ibn Zaids rapportering forklarer også at Profet s.a.w.s. sa dette til en som hadde sykdom av tvil.

HANAFI LOVSKOLEN OG HADITH
Det som man ofte hører er at hanafi lovskolens grunnlag er basert på svake ahaadith, altså daif ahaadith og ikke på sahih ahaadith.
Dette er en usann påstand og viser hvor lite kunnskap man egentlig har om dette. Slike folk bør skjerpe seg og utdanne og studere følgene bøker:

1. Sharh Maaniul Aathaar (Imam Tahaawi r.a.)
2. Fath ul Qadeer (Ibn Homaam r.a.)
3. Nasb ul rajah (Zaila’ii r.a.)
4. Al Jauhar Un Naqi (Maaridiini r.a.)
5. Umdat ul qari (Aini r.a.)
6. Fath Ul Mulhim (Zafar Ahmad Othmaani r.a.)
7. Bazl ul majhood (Saharanpori r.a.)
8. Ilaa us sunan (Zafar Ahmad Othmani r.a.)
9. Ma’aarif us sunan (Sheikh Binnouri r.a.)
10. Faidh ul baari sharh Bukhari (Anwar Shah Kashmiri r.a.)

I disse bøkene finner man all bevis fra koranen og hadith for hanafi lovskolen.

Hvorfor kommer slike spørsmål opp? Grunn av følgende misforståelser:

1. Det er sahih ahaadith utenom bukhari og muslim også. Disse inkluderer ikke alle sahih ahaadith slik mange kan tro. Av og til er det ahaadith som har bedre sanad enn det som er i bukhari og muslim. F.eks. i Ibn Majah kommer på 6. plass etter bukhari men likevel er det noen ahaadith som er sterkere enn de i bukhari.
Så man skal ikke se bort i fra hadith men være rettferdig mot alle hadith og se på dens kilde og lenke (sanad).

2. Det er forskjellige metoder disse imamene hadde som gjorde at det ble uenigheter. Noen tok den hadith som var mest sahih mens andre tok en mening som passer i alle hadith slik at sahih og hasan og til og med daif kunne bli akseptert ved å holde en forklaring fast.

Imam Abo Hanifah r.a. prøver å holde det slik at alle hadith kan aksepteres og ingen motsier hverandre.

3. En hadith er daif eller sahih er også en ijtihaad. Mange vet ikke en gang hva daif betyr og tror at det er falsk rapportering. Det er det ikke.
Samme hadith kan være sahih hos noen mens andre imamen mener den er daif.

4. Noen hadith som kom til Abo Hanifah r.a. var sahih men andre fikk den så var den daif ul isnaad.

5. En hadith kan ha svak sanad men samme hadith kan ha en annen sterk sanad slik som f.eks.
من كان له امام فقراءة الامام له قراءة

En som ber bak en imam, så er imamens qiraah (lesing) er nok for ham. (Ibn Majah, Tahawi)
Denne hadith har en daif sanad men har også en annen sanad (kilde) som er sahih i musnad ahmad ibn monii r.a. og maani ul aathaar.

6. Av og til er en hadith daif men det er så mange ahaadith i samme emnet at den blir akseptert og tatt med.

7. Av og til er det en daif hadith men sahaabahs handlinger viser at dette kan ikke være daif, fordi daif vil si at vi ikke kanskje kjenner en person i kilden, eller at han glemte senere i livet og vi vet ikke om det er før eller etter, så kan den bli akseptert pga. sahaabah praktiserte det.

8. Av og til forstår man hanafi lovskolen feil og kommer med uttalelser før en spør.