Kan man overføre belønninger av gode gjerninger til de døde?
Hva sier koran og sunnah?
Effekten av gode handlinger i dette livet og etter døden
Det er enighet mellom klassiske og dagens lærde om at resitasjon av Koranen for de døde og ved gravlunden er en del av Islam. Alle fire lovskolene er enige om lovligheten, og de betrakter det som en frivillig anbefaling som stammer fra sunnah av Profeten Mohammad ﷺ. Islam understreker at gode handlinger som utføres med oppriktige intensjoner gir fordeler både i dette livet og etter døden.
Resitasjon av Koranen, donasjon av belønning og andre former for veldedighet på vegne av de døde er praksiser som har støtte i Koranen, sunnah og enighet blant lærde fra de fire lovskolene.
Bevis fra Koranen
وَالَّذِينَ جَاءُوا مِن بَعْدِهِمْ يَقُولُونَ رَبَّنَا اغْفِرْ لَنَا وَلِإِخْوَانِنَا الَّذِينَ سَبَقُونَا بِالْإِيمَانِ وَلَا تَجْعَلْ فِي قُلُوبِنَا غِلًّا لِّلَّذِينَ آمَنُوا رَبَّنَا إِنَّكَ رَءُوفٌ رَّحِيمٌ
«Og de som kommer etter dem sier: ‘Vår Herre, tilgi oss og våre brødre som har gått foran oss i troen, og legg ikke noen fiendtlighet i våre hjerter overfor de troende. Vår Herre, du er virkelig den som er overbærende, den mest barmhjertige.» (Al-Hashr: 10)
Dette verset viser at det er tillatt og anbefalt å be om tilgivelse og Allahs nåde for andre, inkludert de som har gått bort. Dette inkluderer både dua og handlinger som kan være til nytte for andre.
وَاخْفِضْ لَهُمَا جَنَاحَ الذُّلِّ مِنَ الرَّحْمَةِ وَقُل رَّبِّ ارْحَمْهُمَا كَمَا رَبَّيَانِي صَغِيرًا
«Og senk ydmykhetens vinger av barmhjertighet for dem og si: ‘Min Herre, ha miskunn med dem slik de oppdro meg da jeg var liten.» (Al-Isra: 24)
Dette verset oppmuntrer til dua for foreldrene, selv etter deres død, noe som indikerer at det er mulig å sende gode handlinger til dem.
وَأَمَّا الْجِدَارُ فَكَانَ لِغُلَامَيْنِ يَتِيمَيْنِ فِي الْمَدِينَةِ وَكَانَ تَحْتَهُ كَنزٌ لَّهُمَا وَكَانَ أَبُوهُمَا صَالِحًا
«Og som for muren, så tilhørte den to foreldreløse gutter i byen, og under den var en skatt som tilhørte dem. Deres far var en rettskaffen mann.» (Al-Kahf: 82)
Dette verset viser hvordan rettskaffenhet av foreldrene kan føre til velsignelser for barna, selv etter foreldrenes død. Hvis dette skjer i denne verden, hvordan vil det da være for de som dedikerer gode handlinger til andre for deres fordel i det neste livet?
Bevis fra Hadith
Veldedighet på vegne av de døde:
عَنْ ابْنِ عَبَّاسٍ: أَنَّ سَعْدَ بْنَ عُبَادَةَ رَضِيَ اللَّهُ عَنْهُ سَأَلَ النَّبِيَّ ﷺ: هَلْ يَنْفَعُ صَدَقَةٌ أَفْعَلُهَا عَنْ أُمِّي؟ قَالَ: «نَعَمْ».
Det er rapportert av Ibn Abbas r.a. at Sa’d ibn Ubadah r.a. spurte Profeten ﷺ: «Vil veldedighet som jeg utfører på vegne av min mor være til nytte for henne?» Profeten ﷺ svarte: «Ja».
(Sahih Bukhari, Kitab al-Wasaya, Hadith nr. 2762)
Ibn Hajar forklarer i Fath al-Bari at denne hadithen bekrefter legitimiteten av å gi veldedighet på vegne av avdøde, og at belønningen når dem. Han skriver at dette gjelder alle former for gode handlinger som utføres med oppriktig intensjon. (Fath al-Bari, vol. 5, s. 465)
Når handlingene til en død person fortsetter å gi belønning:
عَنْ أَبِي هُرَيْرَةَ: أَنَّ رَسُولَ اللَّهِ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ قَالَ: إِذَا مَاتَ الْإِنْسَانُ انْقَطَعَ عَنْهُ عَمَلُهُ إِلَّا مِنْ ثَلَاثَةٍ: صَدَقَةٍ جَارِيَةٍ، أَوْ عِلْمٍ يُنْتَفَعُ بِهِ، أَوْ وَلَدٍ صَالِحٍ يَدْعُو لَهُ.
Det er rapportert av Abu Huraira r.a. at Profeten ﷺ sa: «Når et menneske dør, stopper alle deres handlinger, bortsett fra tre: (1) kontinuerlig veldedighet, (2) kunnskap som andre drar nytte av, og (3) en rettskaffen sønn eller datter som ber for dem.» (Sahih Muslim, Kitab al-Wasiyyah, Hadith nr. 1631)
Ibn Hajar understreker at denne hadithen viser at selv om en persons handlinger opphører etter døden, kan de fortsatt dra nytte av gode handlinger fra andre, som veldedighet, kunnskap de etterlot seg, eller bønn fra deres barn. (Fath al-Bari, vol. 5, s. 476)
وعن واثلة بن الأسقع رضي الله عنه عن النبي صلى الله عليه وسلم قال
من سن سنة حسنة فله أجرها ما عمل بها في حياته وبعد مماته حتى تترك، ومن سن سنة سيئة فعليه إثمها حتى تترك، ومن مات مرابطا في سبيل الله جرى عليه عمل المرابط في سبيل الله حتى يبعث يوم القيامة».
(Tabrani, Al-Mu’jam al-Kabir, Hadith nr. 223)
Profeten ﷺ sa: «Den som introduserer en god handling vil få dens belønning så lenge den praktiseres, både i livet og etter døden, inntil handlingen opphører. Og den som introduserer en dårlig handling vil bære dens synd inntil den opphører. Den som dør mens han holder vakt på Allahs vei, vil få belønningen av dette helt frem til oppstandelsens dag.»
Ibn Hajar forklarer at denne hadithen understreker prinsippet om kontinuerlig belønning eller synd knyttet til handlinger som påvirker andre. Han bemerker at gode handlinger som blir fulgt av andre, regnes som en form for sadaqah jariyah (varig veldedighet), mens dårlige handlinger gir vedvarende synd for den som initierte dem. (Fath al-Bari bind 1, s. 196)
وأخرج الطبراني والبيهقي في الشعب عن ابن عمر قال
سمعت رسول الله صلى الله عليه وسلم يقول
إذا مات أحدكم فلا تحبسوه وأسرعوا به إلى قبره، وليقرأ عند رأسه بفاتحة البقرة، وعند رجليه بخاتمة سورة البقرة، في قبره
(Tabrani, Al-Mu’jam al-Kabir, Hadith nr. 13605; Baihaqi, Shu’ab al-Iman, bind 7, s. 16)
Ibn Umar r.a. rapporterte at Profeten ﷺ sa: «Når en av dere dør, så ikke hold liket tilbake. Begrav det så raskt som mulig. Etter begravelsen, les begynnelsen av Surah al-Baqarah ved hodet og slutten av Surah al-Baqarah ved føttene.»
Ibn Hajar skriver at denne hadithen gir støtte til praksisen med å resitere Koranen ved graven som er en sunnah. Han bekrefter at Tabrani sin sanad (kjede av overlevering) for denne hadithen er hasan (god). Han forklarer videre at resitasjon av begynnelsen og slutten av Surah al-Baqarah bringer velsignelser og lettelse for den avdøde. (Fath al-Bari bind 3, s. 184)
Hadither om Resitasjon for de Døde
- Resitasjon generelt:
مَعْقِلِ بْنِ يَسَارٍ رَضِيَ اللَّهُ عَنْهُ قَالَ: قَالَ النَّبِيُّ صَلَّى اللَّهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ: «اقْرَءُوا القُرْآنَ عَلَى مَوْتَاكُمْ.»
Profeten ﷺ sa: «Les Koranen over deres døde.» (Abo Dawood)
- Resitasjon av Surah Yasin:
«اقْرَءُوا يَس عَلَى مَوْتَاكُمْ.»
«Les Surah Yasin over deres døde.» (an-Nasa’i, Ibn Hibban)
- Yasin som en tredjedel av Koranen:
«يَسْ هي ثُلُثُ القُرْآنِ… اقْرَءُوهَا عَلَى مَوْتَاكُمْ.»
«Yasin er en tredjedel av Koranen. Les den over deres døde.» (Musnad Ahmad)
Enighet blant de fire lovskolene
- Hanafi-lovskolen:
I Radd al-Muhtar (vol. 2, s. 237) skriver Ibn Abidin:
«يجوز قراءة القرآن وإهداء ثوابها للميت، وهذا متفق عليه عند علمائنا.»
«Det er tillatt å resitere Koranen og dedikere belønningen til den avdøde, og dette er enighet blant våre lærde.» - Maliki-lovskolen:
I Sharh al-Kabir av al-Dardir (vol. 1, s. 426):
«يجوز إهداء ثواب الأعمال الصالحة للميت، ولكن الأفضل الدعاء.»
«Det er tillatt å dedikere belønningen fra gode handlinger til den avdøde, men dua er bedre.» - Shafi’i-lovskolen:
Imam Nawawi skriver i Al-Majmu’ (vol. 5, s. 294):
«القراءة عند القبر مستحبة عند أصحابنا لما فيه من الخير والبركة للميت.»
«Resitasjon ved graven er anbefalt ifølge våre lærde, da det bringer godhet og velsignelser til den avdøde.»Imam Jalal al-Din Suyuti r.a. skriver i Sharh al-Sudur: «Når det gjelder resitasjon av Koranen ved graven, så sier våre lærde (Shafi’i følgere) og andre lærde at det er en del av Islam.»Za’frani r.a. sier: «Jeg spurte Imam Shafi’i r.a. om resitasjon av Koranen ved graven, og han svarte: ‘Det er en tillatt handling.’»Nuwaifi r.a. skriver: «Det er mustahab (anbefalt) for den som besøker en gravplass å resitere fra Koranen og be for de døde. Imam Shafi’i r.a. og lærde etter ham er enige om dette. Hvis man leser hele Koranen, er det enda bedre.»Ibn Qattan (318 Hijri) skrev en bok kalt Al-Qawl bil Ihsaan-il Azeem fi Intifa’il Mayyit bil Qur’an-il Kareem. Han beviste at alle frivillige gode handlinger, inkludert Koran-resitasjon, når de døde.
- Hanbali-lovskolen:
Ibn Qudama skriver i Al-Mughni (vol. 2, s. 565):
«يجوز قراءة القرآن على الميت واستحسن ذلك الإمام أحمد في رواية.»
«Det er tillatt å resitere Koranen for den avdøde, og Imam Ahmad anså dette som anbefalt i en overlevering.»Imam Ahmad Ibn Hanbal r.a. mente først at resitasjon av Koranen ved graven var en bid’ah (innovasjon). Etter å ha hørt om autentiske hadither som støtter denne praksisen, endret han sitt synspunkt. Han aksepterte senere at resitasjon av Koranen og andre gode handlinger på vegne av de døde er tillatt, og alle fire lovskoler er enige om dette.
Misforståelse om Verset «Ingen bærer en annens byrde»
وَلَا تَزِرُ وَازِرَةٌ وِزْرَ أُخْرَىٰ
(Surah Al-An’am: 164)
Dette verset betyr at ingen kan bære syndene til en annen. Det handler om at hver person er ansvarlig for sine egne synder, og ikke om overføring av belønning fra gode handlinger. Tidligere hadde araberne en tradisjon der de prøvde å skylde på andre for sine egne feil, men Islam stoppet denne praksisen.
Viktige Punkter
- Anbefaling:
Resitasjon av Koranen ved graven og andre gode handlinger er anbefalt (mustahab), men ikke obligatorisk (fard). Ingen bør føle seg tvunget til å gjøre dette eller bli kritisert for å ikke gjøre det. - Khatm al-Qur’an:
Å lese hele Koranen for de døde er tillatt, men det må gjøres med oppriktige intensjoner. Å gjøre dette for å vise seg frem eller under press fra andre vil gjøre handlingen ugyldig. - Mat ved slike anledninger:
Å servere mat ved en samling for de døde er tillatt, men det bør ikke bli sett på som en del av religionen. Hvis dette blir obligatorisk eller en kilde til sosialt press, er det en innovasjon (bid’ah).
Konklusjon
Donering av belønning til de døde, inkludert resitasjon av Koranen, veldedighet og andre gode gjerninger, er en akseptert praksis i Islam. Den har støtte fra Koranen, sunnah, praksisen til sahabah og enighet blant de fire lovskolene. Handlingene bør utføres med oppriktighet og forståelse av deres frivillige natur.
Må Allah Ta’aala veilede oss til det rette, tilgi våre synder og gi oss død på imaan.
Deres bror
(Imam) Tehsin Abo Barirah
April 2018 (Oppdatert 13/01/2025)