Bryter blod wodho?

BLOD BRYTER WODHO?
Hanafi lovskolen:
De mener at hvis blod (uansett hvilken plass det) RENNER (ifra) så bryter det wodho.

Hva betyr å renne (sayalaan)?
Sayalaan (renne) betyr at blodet renner ut fra såret. Så det blodet som kommer ut og ikke renner ut fra sin plass (sår) bryter ikke wodho.

Hanabilah (Imam Ahmed Bin Hanbal r.a.) lovskolen:
De mener at blodet må være i en stor mengde for at den skal bryte wodho selv om det renner har det ingenting å si til det ikke er mye.
Hva er mye blod? Det mans hjerte sier. (Ibn Abbas r.a.)

Malikiyyah og Shafi’iyyah lovskolen:
De mener at blod ikke bryter wodho i det hele tatt.

BEVISENE:
Malikiyyah og Shafi’iyyah:
Hadith: Anas r.a. sier at Profet s.a.w.s. gjorde hijaamah, vasket kun den plassen og utførte salaah uten å gjøre wodho. (I fiqh ordboka er hijaamah oversatt til kopping som betyr å presse ut skittent blod fra et sår) (Hadith i Dar Qotni og Baihaqi)

Hanabilah:
Hadith: Fatimah bint Abo Hobaish (Ikke Profetens datter) ble fortalt etter at hun spurte Profeten s.a.w.s. om blod som kommer utenom perioden av menstruasjonen så sa Profeten:
”Det er blod som kommer fra en åre, så utfør wodho til hver salaah.”
I tillegg til det er det Abdullah Bin Abbas r.a. utsagn at liten mengde bryter ikke wodho.
Så er den øverste hadithen som er nevnt (Anas r.a.) også bevis på at det var lite blod som kom ut derfor utførte ikke Profeten s.a.w.s. nytt wodho.

Hanafiyyah:
Hadith:
1. Tamim Dari r.a. sier at Profet s.a.w.s. sa: ”Wodho er obligatorisk for hver gang blod renner ut”. (Dar Qotni, det er en lignende hadith fra Zaid bin Thabit r.a.)
2. Ali r.a. sier at når en person blør i salaah eller kaster opp så må han gjøre wodho og gjøre sin salaah ferdig. (Sanad er meget sterk) (Johar naqi, Baihaqi)
3. Abo Sa’iid Al Khudri r.a. sier at Profet s.a.w.s. sa: ”Når en person kaster opp eller blør (fra nesa) mens han ber eller wodho brøt pga. urin, fis så skal han gå å gjøre wodho…… (Attalkhis ul Jabiir, Sanad er hasan)
(Ordet RA’AFA betyr å blø fra nesen, og RA’IFA betyr å blø, så derfor skrev jeg fra nesen i parentes)
Det er nok med disse hadithene. Det er en god del andre hadither og athaar (utsagn fra sahaabah og tabi’iin) som beviser at rennende blod bryter wodho.

Men da er spørsmålet om den hadithen som kommer i bukhari at en sahaabi (Profetens følgesvenn) blødde men likevel fullførte sin salaah.
 Hanafiyyah sier til dette at denne hadithen i Bukhari er Sahih. Men her er det snakk om en sahaabi som utførte dette.
 Det kan være at han ikke viste om dette.
 Så er det en sahaabi sin handling som ikke kan motbevise det Profeten s.a.w.s. selv har sagt.
Når det gjelder Hadithen at Profet s.a.w.s. gjennomgikk hijaamah prosessen og ba salaah uten å gjøre wodho, så svaret for det er følgende:
 Det er ikke alltid at blod renner ut i en slik prosess. Når det kommer tvil om at det kan godt være at det var ikke rennende blod som kom ut så beviser ikke denne hadithen at rennende blod bryter wodho.
Det er en fiqh regel اذا جاء الاحتمال بطل الاستدلال
Så sier Dar Qotni selv at hadithen har myk sanad (ikke så sterk)
Men Dar Qotni sier at følgende hadith er sahih:
” Anas r.a. sier at Profet s.a.w.s. gjorde hijaamah og utførte salaah uten å gjøre wodho.
I denne hadithen er det ikke nevnt denne delen ”vasket kun den plassen” så det sier også at Profet s.a.w.s. vasket ikke den plassen som tyder på at det enten ikke var blod eller meget lite mengde som ikke rant.

I tillegg til hadithene finner vi at en god del sahaabah og tabi’iin også mente at rennende blod bryter wodho: (skal bare nevne navn enn deres athaar)
1. Abdullah bin Omar r.a.
2. Ali Bin Taalib r.a.
3. Abdullah Bin Mas’ood r.a.
4. Sa’iid Bin Musayyab r.a.
5. Tamim Dari r.a.
6. Abo Sa’iid Al Khudri r.a.
7. Alqamah
8. Aswad
9. Sha’bi
10. Urwah
11. Nakh’ii
12. Qatadah
13. Hakam
14. Hammad
15. Abo Hanifah
16. Sofyaan Thauri
17. Hasan Bin Hai
18. Abdullah Bin Hasan
19. Auza’ii
20. Ishaaq Bin Rahwaih
(Tror det er nok )
Må Allah tilgi mine feil, lære meg det som er rett, veilede meg til det rette og la meg forstå det som er rett og gi meg anledning til å praktisere det til min siste pust. (Si Amiin)