Føtter mot Qiblah

Det er Makrooh (Mislikt) å ha føttene mot Qiblah med vilje ifølge forståelsen av Hanafi lærde.

I islamsk tradisjon har Qiblah en spesiell verdighet som man skal behandle med respekt. Qorānen sier:

وَمَنْ يُعَظِّمْ شَعَائِرَ اللَّهِ فَإِنَّهَا مِنْ تَقْوَى الْقُلُوبِ

Den som ærer Allahs tegn, viser gudfryktighet i hjertet (al-Ḥajj 22:32).

Dette verset danner et grunnlag for all adab og respekt knyttet til Qiblah, Kaʿbah og alt som peker i dens retning. Mange klassiske lærde har tolket dette til å bety at alt som kan oppfattes som manglende respekt — selv om det ikke er uttrykkelig forbudt — bør unngås når det er mulig.

Når det gjelder å sove med føttene i retning Qiblah, finnes det ingen direkte hadith der Profeten ﷺ forbyr dette. De handlingene Profeten ﷺ uttrykkelig forbød i Qiblah-retningen, er tre ting som går direkte på ærbødighet:

Toalett mot Qiblah

Abū Ayyūb al-Anṣārī sier at Profeten ﷺ sa:

لَا تَسْتَقْبِلُوا الْقِبْلَةَ وَلَا تَسْتَدْبِرُوهَا بِغَائِطٍ أَوْ بَوْلٍ وَلَكِنْ شَرِّقُوا أَوْ غَرِّبُوا

Vend dere ikke mot Qiblah eller med ryggen til den når dere gjør deres behov, men vend dere heller mot øst eller vest

(Sunan al-Nasā’ī m.fl.).

Spytte i retning Qiblah i bønn

Anas ibn Mālik rapporterer at Profeten ﷺ ble opprørt da han så spytt i Qiblah-retningen og sa at når man ber, står man foran sin Herre, derfor skal man ikke spytte mot Qiblah

(Sahīh al-Bukhārī og Sahīh Muslim).

Slakting

I enkelte hadith nevnes at man ikke skal slå dyret ned slik at hodet vender mot Qiblah i en vanærende form. Dette brukes av lærde som et uttrykk for generell adab, selv om selve slaktingen med dyrets ansikt mot Qiblah er anbefalt — ikke forbudt. Poenget er at uverdige handlinger ikke utføres i retning Qiblah.

Dette er altså de handlingene som er direkte nevnt i Sunnah som uønsket i Qiblah-retningen. Føtter nevnes ikke blant disse.

Elevene til Sahabah (tābiʿīn) har uttrykt en generell regel om å vise ære for Qiblah. Ibrahim al-Nakhaʿī sier:

كانوا يستحبون تعظيم القبلة في كل حال

De pleide å vise ære for Qiblah i alle situasjoner.

Denne typen uttalelser viser holdningen til de tidligste generasjonene, og ḥanafī-fuqahā’ tok dette som et grunnprinsipp for adab og respekt.

Det er på denne bakgrunnen at ḥanafī-litteraturen omtaler det å strekke føttene mot Qiblah som makrūh (mislikt).

I al-Fatāwā al-Hindiyyah står det:

يُكْرَهُ مَدُّ الرِّجْلَيْنِ إِلَى الْكَعْبَةِ فِي النَّوْمِ وَغَيْرِهِ عَمْدًا

Det er makrūh å strekke føttene mot Kaʿbah når man sover eller ellers, dersom det gjøres med vilje.

Og i Radd al-Muḥtār siterer Ibn ʿĀbidīn samme tekst og forklarer at dette bygger på ærbødighet (taʿẓīm), ikke på en eksplisitt hadith.

På denne måten skiller lærde mellom:

– handlinger som er uttrykkelig forbudt i Qiblah-retningen (slik som toalett og spytting, basert på klare hadith), og

– handlinger som er mislikt (makrūh) som et spørsmål om adab, slik som å strekke føttene direkte mot Qiblah.

Dermed er den praktiske konklusjonen:

Det er Makrooh å strekke beina mot Qiblah mens man legger seg og man kan vende litt mot høyre eller venstre.

Det er sunnah å sove på høyre side og anbefalt at ansiktet er vendt mot Qiblah.

Allah vet best