Kan man følge Imām al-Bokhārī?

Kan man følge fiqh av Imām al-Bokhārī رحمه الله?

Spørsmålet om man kan gjøre taqlīd – altså følge fiqh – etter Imām al-Bokhārī رحمه الله er noe mange spør om. For å forstå svaret må vi vite hva Imām al-Bokhārī var kjent for, og hvordan fiqh-lovskolene ble til.

Lærde har ulike meninger om hvilken fiqh-metode noen av de kjente hadith-lærde fulgte. Når det gjelder Imām al-Bokhārī og Imām Muslim, sier enkelte shāfiʿī-lærde at de fulgte shāfiʿī-lovskolen, mens andre sier at de var uavhengige lærde (mojtahidūn) som gjorde egne vurderinger innenfor rammene av etablerte skoler.[1]

Imām Abo Dāwūd رحمه الله ble for eksempel sagt å ha fulgt Imām Aḥmad ibn Ḥanbal رحمه الله i fiqh. Han lærte direkte fra ham og bygde sin forståelse på hans prinsipper.[2]

Dette viser at selv store hadith-lærde hadde tilknytning til etablerte lovskoler.

 

Nivåer av fiqh-eksperter

Vanlige muslimer gjør taqlīd.

Men blant ekspertene i sharia finnes det nivåer:

• Noen kan hente lov direkte fra Qurʾān og Sunnah.
  • Noen kan gjøre det, men kun innen én lovskole.
  • Noen forklarer uklare utsagn i lovbøker.
  • Noen avgjør hvilken mening som er sterkest i skolen.
  • Noen kan kun sitere uten å forstå vektingen.

Poenget: ikke alle er like, og ikke alle kan lage regler alene.

 

De syv nivåene forklart enkelt

Lærde som Ibn Kamāl Pāshā forklarer syv nivåer av fiqh-eksperter:[3]

1. المجتهدين في الشرع
   Øverste mojtahid (Motlaq) – som de fire store imāmene. De kan hente lov rett fra Qurʾān, Sunnah, ijmāʿ og qiyās.
2. المجتهدين في المذهب
   Mojtahid i én lovskole – som Abō Yōsof og Moḥammad al-Shaybānī رحمهما الله
   De utleder regler, men bygger på imāmens metode.
3. المجتهدين في المسائل التي لا رواية فيها عن صاحب المذهب
   De som finner svar på nye spørsmål der imāmen ikke sa noe direkte, men som løser det ved å bruke hans metode – som al-Ṭaḥāwī og al-Sarakhṣī.
   (Dette krever evnen til å forlenge prinsipper til nye situasjoner.)
4. أهل التخريج من المقلدين
   De som forklarer uklare utsagn og bestemmer hva imāmens ord faktisk innebærer.
5. أصحاب الترجيح
   De som avgjør hvilken mening som er sterkest innad i skolen når to autoritative meninger kolliderer.
6. المقلدين القادرين على التمييز بين الأقوى والقوي والضعيف وظاهر المذهب، وظاهر الرواية، والروايات النادرة
   Forfattere av standardbøker. De presenterer autoritative meninger og unngår svake. Som forfatterne av Kanz, al-Mokhtār, al-Wiqāyah og al-Majmā.
7. المقلدين الذين لا يقدرون على ما ذكر
   De som samler regler uten å skille mellom sterke og svake meninger.

Dette viser at lovskoler er bygget av generasjoner med spesialister – ikke av én person.

 

Forskjellen mellom en muḥaddith og en faqīh

En muḥaddith er opptatt av å bevare hadith:

• kjeder (isnād)
  • biografier (ʿilm al-rijāl)
  • vokaler og uttale
  • memorering
  • datoer og vurdering

Dette kalles riwāyah.

En faqīh er opptatt av forståelse (dirāyah):

• hvordan hadith innen ett tema fungerer sammen
  • hva som er opphevet (naskh)
  • språk og kultur
  • sahābah-praksis
  • analogi og prinsipper

Imām al-Tirmidhī رحمه الله sa:

«الفُقهاءُ أعلَمُ بمعاني الحديث»
“Fuqahā kjenner best betydningen av hadith.”[4]

 

Qur’ān-vers om fiqh

Allah ﷻ sier:

فَلَوْلَا نَفَرَ مِنْ كُلِّ فِرْقَةٍ مِّنْهُمْ طَائِفَةٌ لِّيَتَفَقَّهُوا فِي الدِّينِ وَلِيُنذِرُوا قَوْمَهُمْ إِذَا رَجَعُوا إِلَيْهِمْ
(Surah al-Tawbah, 9:122)

Det burde være en gruppe fra hver bygd som reiser for å få dyp forståelse av religionen (fiqh), slik at de kan undervise folket når de kommer tilbake.

Ibn Kathīr sier:
«هذا دليلٌ على أن الفقه في الدين منزلةٌ عالية»
“Dette verset viser at fiqh er en høy rang i religionen.”[5]

 

Et klassisk eksempel

Al-Rāmahormuzī forteller at han så 4000 studenter som samlet hadith, men kun 400 som studerte fiqh.[6]

Dette viser at fiqh krever mer enn memorering.

 

Eksempel fra Imām al-Aʿmash

Da Imām Abū Ḥanīfah (رحمه الله) utledet regler, brukte han hadith fra al-Aʿmash. Da al-Aʿmash så hvordan han koblet dem sammen, sa han:

«كفى! أنتم الأطباء ونحن الصيادلة»
“Nok! Dere (juristene) er legene, og vi er apotekerne.”[7]

Poeng: muḥaddith leverer tekstene – faqīh vet hvordan det brukes.

 

Profetisk hadith om forskjell i forståelse

Profeten ﷺ sa:

«رُبَّ حَامِلِ فِقْهٍ إِلَى مَنْ هُوَ أَفْقَهُ مِنْهُ، وَرُبَّ مُبَلَّغٍ أَوْعَى مِنْ سَامِعٍ»

“Det hender at en som bærer kunnskap gir den videre til en som forstår bedre enn ham, og det hender at den som får det rapportert, forstår bedre enn den som hørte det.”[8]

Dette viser:

• forståelse kan være større enn ren gjengivelse
  • ikke alle som hører hadith er foqahā

 

Hvorfor kan man ikke følge Imām al-Bokhārī i fiqh?

For å gjøre taqlīd av en imām må tre ting finnes:

1. et komplett juridisk system
2. juridiske prinsipper (ṓsol)
3. elever som videreførte metodikken

Ingenting av dette finnes for Imām al-Bokhārī.
Han brukte livet sitt på å bevare hadith – ikke bygge en lovskole.

 

Hvorfor følger man foqahā?

Foqahā håndterer:

• Qurʾān
  • Sunnah
  • sahābah-uttalelser
  • språk og kultur
  • prinsipper (ṓsol)
  • abrogasjon
  • analogi (qiyās)

Sofyān ibn ʿOyaynah (رحمه الله) sa:

«التسليم للفقهاء سلامة في الدين»
“Å følge fuqahā gir trygghet i religionen.”[9]

ʿAbdollāh ibn Wahb (رحمه الله) sa:

«لولا مالك والليث لضللتُ في العلم»
“Om det ikke var for Mālik og Layth, ville jeg gått vill i kunnskap.”[10]

 

 

Konklusjon

Det finnes ingen fiqh-skole etter Imām al-Bokhārī (رحمه الله). Han etterlot ikke:

• juridiske kapitler systematisk
  • prinsipper
  • en elevgenerasjon som videreførte metode

Derfor kan man ikke gjøre taqlīd av ham i fiqh.

Det riktige er taqlīd av de fire kjente madhāhib:

Imām Abū Ḥanīfah رحمه الله
Imām Mālik رحمه الله
Imām al-Shāfiʿī رحمه الله
Imām Aḥmad ibn Ḥanbal رحمه الله

 

Hvorfor det er umulig å starte en ny lovskole i dag

Fiqh er resultatet av 1400 år med:

• arabisk språkvitenskap
  • hadith-biografi
  • rettsprinsipper (ṓsol)
  • tusenvis av spesialister
  • sjeldne manuskripter
  • fatwā-tradisjon

En person i dag kan ikke:

• gjenskape sahābah-fatwāer
  • oppdage abrogasjon alene
  • bygge nye prinsipper fra null
  • integrere titusenvis av tekster

Å hevde at man kan “starte på nytt” viser uvitenhet om hvordan fiqh fungerer.

Fotnoter

[1] al-Subkī, Ṭabaqāt al-Shāfiʿiyyah al-Kubrā, 2/83.
[2] Ibn al-Qayyim, Iʿlām al-Mowaqqiʿīn, 4/205.
[3] Ibn Kamāl Pāshā, Risālah fī Marātib al-Foqahāʾ, s. 5–6.
[4] al-Tirmidhī, Jāmiʿ al-Tirmidhī, 2656.
[5] Ibn Kathīr, Tafsīr al-Qurʾān al-ʿAẓīm, 9:122.
[6] al-Rāmahormuzī, al-Moḥaddith al-Fāṣil, s. 60.
[7] al-Khaṭīb al-Baghdādī, Tārīkh Baghdād, 13/333.
[8] Ibn Mājah, 229; Musnad Aḥmad, 21537; al-Nasā’ī, 3027.
[9] al-Suyūṭī, Tadrīb al-Rāwī, 2/314.
[10] al-Dhahabī, Siyar Aʿlām al-Nubalāʾ, 8/100.

 

 

Tehsin Abo Barirah